mandag 14. november 2011

heaven got another angel...

...



Grandmothers are always here to comfort you,
No matter what you do.
They dry your tears; 
help you conquer your fears,
And say they will love you for all your years....


Hva kan en gjør i slike omstendigheter? En faller ut fra verden. Tårer triller nedover et sårt kinn. Føler tristhet over hendelsen, frustrasjon og sinne over at en vet en ikke kan gjør noe og kjærlighet fra dem som er nær og vil hjelpe. Og være så langt borte fra alle er vanskelig. Jeg kunne gitt mye for å få lov til å komme hjem og delta i begravelsen og ikke minst få trøst fra de kjære. Jeg kunne gitt mye for å få sett deg en siste gang.. Men jeg vet innerst inne at du har det bra der du er nå. Sammen med bestefar. Du hadde det ikke mye godt dette siste året. Du har strevd lenge. Alt ved din kropp har stritt imot deg og det har plaget deg. Nå er du fri fra plager og kan puste fritt. Og en dag, en dag om år fremmover, så skal vi treffes igjen og være om hverandre. Jeg vil alltid ha deg rundt meg - i hjertet mitt. Du har alltid og vil alltid være min besta. Jeg elsker deg. 


...


Rest in peace...

3 kommentarer: