dislocation

I går fikk jeg prøvd ut og se hvordan amerikanske sykehus fungerer. Under basketball kampen så klarte jeg og få kneskåla ut av ledd. jepp. Anna Larsen did it again. Jeg hater og være skada. Jeg trodde det var over nå. Jeg hadde sett på Amerika som en ny sjanse. En ny sjanse til å være skadefri et år. Jeg tok visst feil der. Jeg kan ikke beskrive hvordan jeg har det nå. Ikke det at det gjør så himla vondt, men at jeg faktisk har blit skada. Det gjør vondt, men jeg har det værre inni meg. Jeg hadde ikke sett for meg dette, og nå som det gikk så bra på basketen. Kampen i går starta sykt bra. Jeg var en av de 5 som starta! Jeg spilte min beste kamp til nå, og jeg trodde dette var en begynnelse på noe bra. I guess not. Trenerne mine tror jeg kommer til å bli bra igjen til mandag. Ikke vet jeg. Jeg kan ikke bøye eller stå på beinet en gang. Hvordan i huleste skal jeg klare og løpe!? Jeg skal møte en annen lege til uka. Forhåpentligvis så kommer jeg til å bli bedre for hver dag, og at dette er det siste som skjer under besketball sesongen. Jeg er rett og slett dritt lei av alt som har med skader og gjør. Men gjort er gjort. Nå er det bare opp til meg og ta godt vare på kneet, hvile, ising, medesiner, mat, bare ta det helt med ro til hevelsen har gått ned. Hevelsen har gått litt ned på venstre side. Men det er fortsatt mye igjen. Jeg var en tur på trening i dag, bare for å se på. Det var ikke mye godt, men jeg er glad jeg gjorde det. Jeg fikk se filmen av meg, når jeg skada meg! Jeg ble helt kvalm av å se på det, selvom man ikke kan se det så veldig godt på filmen så var det ikke mye godt å se på. Jeg skal få en kopi av filmen, så dere får se det en annen dag. heh. Men nå får vi bare håpe at dette går fort over sånn at jeg kan begynne og spille igjen! det er enda 2 måneder igjen av sesongen, så god tid til å bli god. Satser på at det går over fort!